Life is like a box of chocolates. You never now what you`re gonna get.

I slutten av februar mistet vi Garm på den mest tragiske måten. Han hadde fått en liten revne i tunga og vi bestemte oss for at det var best å få sydd et sting eller to. Han fikk en vanlig sederingssprøyte med meg til stede. En assistent kom og hentet han og jeg fikk beskjed om at de skulle ringe da han var ferdig. Da jeg kom tilbake fikk jeg den mest grusomme beskjeden. Garm var død. Jeg gikk umiddelbart i sjokk. Det ble kalt inn på dialogmøte senere i uka. Jeg klarte ikke dra. Terje måtte dra. På møtet  kom det frem at de hadde "glemt" å åpne ventilen når han ble intubert. Det betyr rett og slett at hunden ikke pustet. At han ble lagt i narkose, alle organer ble lammet, intubert men fikk ikke puste. Dette oppdaget de ikke før alarmen gikk og da var det for seint. Dette betyr at det ikke var noen tilstede og overvåket han. At han ble forlatt. Jeg hadde ikke engang blitt spurt om det var greit å legge han i narkose. 

Garm betydde uendelig mye for oss, han ble frarøvet det ene livet vi har blitt tildelt her på jord og dette er så ulidelig vondt og utilgivelig.